Mandag 15. mars: Vi er fremme. Det er nesten som om vi drømmer. 5 stjerners hotel med en topp service. For meg som har levd på “loffen” i Sør Amerika med 18 elever, er jo dette paradiset. Vi har nå nettopp spist en 4 retters middag. De aller fleste er dødstrøtte etter en natt på flyet. Flysoving er jo av og på søvn hele natten. Flyturene gikk greit, ingen forsinkelser og alle fikk bagasjen. Men det holdt på å gå galt for en i Kjøbenhavn. Passet var sporløst borte. Det var ingen annen utvei enn å forlate vedkommende i København og så få nytt pass på ambassaden der. Jeg tok farvel og så ingen annen mulighet. Kapteinen kom så med melding ved flyavgang at vi ville bli forsinket. De måtte finne bagasjen til denne. Det vil hele flyet med 264 passasjerer måtte saumfares. Det tar tid. Så av alle ting, så klarer den passløse å bli kjørt ut med El bil til Osloflyet. Der lå passet på gulvet. Og 5 minutt etter flyet skulle gått, er vedkommende blandt oss igjen. Da var deg mange som klappet. Jeg tror nok det hadde ordnet seg dagen etter, men vi ble spart for mye bry.

Det å komme seg inn i Kina er også et kapittel for seg. Lange køer foran visumskrankene. Alt var jo ordnet på forhånd. Men dett tar sin tid. Det gjorde at vi ikke klarte å gjennomføre programmet vi hadde tenkt: Himlenes tempel. Kanskje gjerne like bra. Tror nok det er bedre å ta historiske ting når vi er opplagte. Jeg har vakt ikveld. Tipper det blir en rolig vakt der alle vil være i seng ved innetiden kl. 23.00

Tirsdag: Det skulle straffe seg å gå tidlig til køys. Jeg våknet kl.07  og hoppet rett i joggeklærne. Utenfor hotellet sto en rekke gutter som hadde våknet lys våkne kl. 05.00. Døgnville som bare det. Vil nok kalle dagen i dag for et ”highlight.” Vi startet på den himmelske freds plass, verdens største plass. Her finner vi nasjonalmuseet, nasjonalforsamlingen og Maos mausoleum. Plassen igjen går rett over i den forbudte by med sine 9999 rom. Ni tallet er lykketallet i Kina, derfor dette antall rom. Keiseren trengte det nok med sine hustruer og sine 3000 konkubiner. Den forbudte by ble anlagt i 1406 og ferdig i 1420. 1 million mennesker jobbet med den.

Det var spesielt å stå på den himmelske freds plass. De fleste forbinder den med studentdemonstrasjonene i 1989 som fikk en så tragisk utgang. Ennå forties dette her. Det var bare terrorister og opprørere som prøvde seg, er den offisielle forklaringen. Demokrati- og frihetsforkjempere  kaller vi de som ble drept. Men nå må jeg være forsiktig. Det er egne folk hos myndighetene som kan norsk og som sannsynligvis leser dette. Elevene fikk ganske sterkt ”hakaslepp” da de i dag ikke forstod hvorfor de ikke kom inn på Facebook. Mange er jo ”avhengige” av det. Sorry, Facebook ble stengt her under opptøyene i fjor(eller var det året før). Myndighetene fant da ut at gjennom Facebook har de plutselig ikke lenger kontrollen på det som blir skrevet og lest. Bare noen få tastetrykk unna, kunne mennesker spre budskap som  ikke passet de som styrer.

Twitter finnes heller ikke og ikke visstnok You Tube. Plutselig blir ytringsfriheten så nær. Hos oss er det en selvfølge, men ikke i verdens mest folkerike land. For de få som har CNN eller BBC, vil det i tilfelle kritikk mot myndighetene, bli sort skjerm.  Det vil si det er lagt inn forsinkelse i utenlandske program. Dermed kan de gjøre sånt.

Lunchen i dag var, ja, helt sant, på en Kinarestaurant. Vi spiser som kineserne. Sitter omkring et rundt bord. Maten settes på en stor rund glassplate. Så dreier vi og forsyner oss. I dag var maten litt mer krydret enn normalt. Det vil si maten var fra Sør-Vest Kina. Der er det mye varmere, derfor må maten krydres for å holde seg. Her i Beijing er maten tam. Det er så tørt, sier de. Derfor er de forsiktige med krydder. De fleste foretrekker faktisk kinamat i Norge. Den er mye bedre. Tror nok at en del etter hvert havner hos Mac Donald rett over hotellet. Vi får så lite i oss med pinner. Maten ramler av. Ikke minst risen.

Silkefabrikk stod også på programmet i dag. Vi fulgte hele silkeprosessen fra larve til ferdig produkt. Noe klær ble kjøpt og noen kommer hjem med silkedyne. Men shoppingen har ikke tatt helt av ennå. Det kommer, sann mine ord.

Vi spiste middag sammen på en, ja helt riktig:  Kinarestaurant. Denne gang litt mildere, men god. Så kom kveldens og ukas høydepunkt: Kungfu show. Et forrykende show med flott musikk, drama og akrobatikk.

De fleste er nå utslokt. Heldigvis har vi noen dager med lettere program, men inntrykk får de massevis av.

Alt er bra med gruppen. Ingen er syke, men det kan de lett bli. Det er sol, men gradestokken går kanskje opp mot 7 gr om dagen. Det vil si at vi kler oss etter forholdene.

Da er onsdagen over. Nok et stramt program er gjennomført. Klokken er nå 22.00 og dagen ble avsluttet med kinesisk massasje. Ok, jeg innrømmer det, de var litt hardhendte, men du verden så godt det var etterpå. I en hel time ble vi banket og gnidd.

Vi startet dagen med besøk på Fugleredet, eller der hvor åpnings og avslutningsermonien ble holdt under de olympiske leker. Det anbefales å gå inn og se. Dette var frivillig og kostet 45. Det var en spesiell følelse å komme seg helt til topps oppunder taket og se utover anlegget som har plass til 91000 mennesker.

Neste post var Te-hus. Vi fikk prøvesmake masse forskjellige typer te og ikke minst fikk vi innføring i hva de forskjellige sortene var godt for.

Mange har kjøpt med seg hjem sort te til foreldrene. Den var god for blodtrykket og så fikk den fortgang i forbrenningen. Så nå er det tid for slankekur der hjemme for de som trenger det.

Sommerpalasset utenfor Beijing er vakkert. Tipper vi brukte en halv time med buss dit ut.

Her dro keiseren tidligere ut med staben da det ble for varmt i Beijing. Han fikk laget seg en kjempestor kunstig innsjø som gjorde det slik at det blir svalere her. Bygningene er i flott kinesisk stil.

Etter lunch dro vi til perlefabrikk. Først fikk vi en innføring i oppdrett av skjellene som bærer disse perlene. De kommer fra ferskvann og hvert skjell inneholder gjerne 20 perler. Etterpå kunne man få kjøpt perlesmykker og ringer. Prisen avhenger av lommeboka. Det dyreste kjede var til godt over en halv million. De fleste unte seg en perlering eller armbånd til et par hundre kroner. Kjempefint minne å ha med seg hjem. Tror jentene koste seg, mens guttaboys kjedet seg.

Torsdag: Tiden fyker som bare det. Det er kaldt, men heldigvis oppholdsvær. I dag har vært den stoooore shoppingdagen. Vi avsluttet programmet med halvannen times besøk på Silkemarkedet. 5 etasjer med bare fake, fake, fake. Alt dreier seg om turister, prisene også. Simen skulle ha seg 5 Bjørn Borg truser.  Første tilbudet var på 600, det vil si rundt 590 kinesiske. Vi regner da lett: 1 kr er 1 kinesisk. Simen var fast bestemt på hva han ville gi og gikk til slutt bort. Dermed fikk han de for 50 etter flere budrunder. De fleste kom med store bæreposer og en del med nye jakker. Maria og Lisa var kjempefornøyd. Tenk å få en jakke som opprinnelig kostet kr 1800 til kr 100. Jeg deler gleden med de, men kan ikke la være å huske jakken jeg kjøpte for  2 år siden. Glidelåsen røk etter første gangs bruk. Så var den så tett at det ble badstu inni den i minus 15 gr på Geilo. Som sagt alt er fake, men gjett om det er gøy.

Vi startet litt tidligere i dag. Morgengymnastikk stod på programmet. Vi kjørte opp til Himmelens tempel, en stor flott park med 2 tempel der de blant annet ofret til himmelen og forfedrene for at jorden skulle gi grøde. Det viktigste tempel hadde 3 tak. Da er dette det aller ypperste. Kineserne tenker ofte annerledes enn oss. De er nok overtroiske. Mange kan ikke gå forbi en Buddha figur uten å berøre eller ofre til den.

Legg merke til maten foran som er ofret.

Tall betyr mye, f.eks tallet fire på bilnummeret er dårlig. Da kan du risikere at det går rett vest. Grunnen er at tallet fire og død høres helt likt ut. Mens tallet åtte er kjempebra. For det tallet høres likt ut som rikdom. Dermed blir dette lykketallet. Men tilbake til det himmelske tempel. I parken her samles sikkert tusenvis av kinesere hver dag til morgengymnastikk. Da er det bare å hive seg på. For meg var det litt artig å se utviklingen bare på to år. Dengang var det skikkelig kinamusikk som lett skjærer litt i ørene. Nå har de kinamusikk i bunn, men så legger de på vestlig tekno. Dermed blir det et helt annet driv over det. Dette ble bekreftet av guiden vår. Kina har jo vendt seg veldig mot vesten og vestens verdier.

Før lunch dro vi til en kinesisk kokkeskole. Det var interessant. Sjefskokken selv viste oss hvordan det skulle gjøres. Gjett om det tok fyr i wok-gryta. Det var nummeret før at barten min røk. Kokken hadde med 2 assistenter. De fikk ikke gjøre noe annet enn å tørke knivene etter sjefen sjøl hadde brukt de. Alt var veldig alvorlig og seriøst. Noe smil fantes ikke. Det skal det ikke være hos lærerne på skolen. Elevene skal ha respekt, hvis ikke får de kjeft.

Lunchen denne dagen var god. Det var mat fra den sørlig delen av Kina og jentene som opptrådte under middagen, så ut som thaidamer. Så det var tydelig at vi var i en helt annen kant av Kina. Jeg tror faktisk at alle spiser med pinner, det tar litt mer tid, men da får maten tid til å synke. Tipper en ca 40 stk var på Hardrock Cafe om kvelden.

Flott og god stemning i gruppen. Ingen vil hjem.

Hjelp. Nå trenger vi fotmassasje. En helt vanvittig tur på muren ligger bak oss. Og vi som trodde vi skulle rusle en fin fire timers tur på den kinesiske mur.

Det er blitt fredag og vi har kommet tilbake til hotellet en ny sterk opplevelse rikere. Bussturen inn i landet tok et par timer. Vi startet på 570 meter over havet.  Allerede ved inngangen ante vi ugler i mosen. 25 mongolesere stod klar til kaste seg over oss. De forfulgte oss. Det var ikke mulig å bli kvitt dem. De skulle hjelpe på hver utfordring. Stod klar for å ta oss i armen. Vi hadde sett for oss en rolig tur i fred og ro. Hensikten deres var å selge. Det kom frem etter en times vandring. T-shirt, postkort, spisepinner. Vi syns jo så synd på dem at vi ble nødt til å kjøpe. Jeg holdt meg i tre timer, men da sprakk jeg. 20 kr for en T-shirt med murmotiv. Turen var 12 km.

Det gikk opp og ned. Ved 900 høydemeter, angret jeg på det hele. Utenom måtte jeg ha vår kinesiske guide i armen. Hun var nok  ikke trent for sånt.  En spinkel og spe kineserdame på 21 år mot våre ekstremjenter. Så nå han hun lovt meg å begynne på treningsstudio.

Avslutningen ble enorm. Mektig natur og tåken lettet. Muren slynget seg langt man kunne se i terrenget. En god del av oss lot oss blir kastet ut i det store intet i en kabelbane. Vi krysset en svær dal i en vanvittig fart. Bare dette var verdt hele turen. I morgen er det muren påny. Men ikke så langt.

Rett før avgang med kabelift

Den andre gruppen hadde en flott dag med Kjell Arne og besøk i Folkekongressen, Musikkhuset(kjempespennende arkitektonisk, en av de tre bygningene man bør ha sett i Beijing),  Grønnsakmarked og Medisinmarked. Alle fikk møte en ekspert på sykdom og alle fikk diagnose. Dermed kunne de kjøpe medisiner. Gjør regning med at alle hadde et eller annet. Dagen deres ble avsluttet med besøk i en kinesisk familie.

For oss ledere er dette foreløpig en drømmetur. Alle respekterer innetider og møter frem når de skal. Da er det kjekt å være sammen med en så stor gruppe.

SANDSTORM

Jeg startet dagen i dagkl 07 med en joggetur i gatene.  Dette er helt uvanlig her, så de rister på hodet, stopper opp og ser dumt på meg. Jeg ble så fort tørr i halsen, kjente det knaste mellom tennene og fortauet var belagt av et gult belegg. Det hadde vært sandstorm. Under frokosten ser jeg ut av vinduet. Plutselig er alt gult. Ny sandstorm. Noen ganger hender det her. Da kommer vinden fra Mongolia og ørkenlandskapene. Jeg var en stund redd vi måtte avbryte et av høydepunktene, den kinesiske mur.

Første del av programmet var besøk på en fabrikk der de laget den flotteste kunst av kobber. Tror nok en del fikk litt bakoversveis da de kjente hvor kaldt det var i fabrikkhallene. Der satt kvinner og jobbet 12 timers dag, 6 dager i uken. Og lønnen? kr 1300 pr mnd. Det går nesten ikke ann å leve på det. Det var anledning til å kjøpe krukker og figurer. Skulle gjerne hatt noen kilo ekstra hos SAS, derfor ble det bare noen små souvenirs.

En halv times kjøring fra fabrikken begynner fjellene. Et lite stykke inn her så ser man muren slynge seg oppover fjellsidene. Den er offisielt 6000 km lang, men nå er den visstnok blitt oppdatert som atskillig lengre. Det er en underlig følelse å gå på den. 2000 års historie under føttene og så flott laget. Den skulle være så bred at 6 menn med hester kunne ri i bredden.  Det blåste stikker og strå. Sand i øyne og munn. En god del trosset værgudene og gikk opp til venstre eller høyre. Den ene tok ca 1 time og den andre 40 minutt. Tror nok at noen også valgte kafeteriautgaven. De hadde bommet på klærne. Det gjorde ikke våre elever fra Latvia. Spreke som bare det.

Jeg tok den korte utgaven i dag. Kjente faktisk litt turen fra i går.

Etter muren hadde vi felles lunch. I kveld er frikveld, så da får elevene gjøre Beijing på egen hånd. Alt er vel med gruppen, noen kjenner litt på magesjau, men det må vi regne med i en ny kultur med helt andre bakterier enn vi er vante med.

Søndag

Vi startet dagen med besøk til et hutong boligområde. Dette er gamle hus midt i storbyen fra Ming og Qing dynastiet. Forholdene i slike områder kan være ganske primitive. Det kan f.eks innebære at man må kle på seg om vinteren i 15 kuldegrader og gå i 5 minutt for å gå på toalettet eller ta seg en dusj. De har da offentlige bad. Husene kan og være veldig dårlige. Myndighetene har som mål å fjerne 80% av disse for så å bygge boligblokker. Men mange av den eldre generasjonen ønsker ikke å bo i blokk. I tillegg har de ikke råd. For de får erstatning for det boligarealet de har og det er ofte veldig lite. Hvis det er 20 kvm, så er ofte en blokkleilighet 60 kvm. Da må de betale mellomlegget. Med de boligprisene som er her, vil de aldri klare dette. Vi ble kjørt inn i hutongområdet med rickshaw. Gatene har så vidt plass til to sykler med vogn i bredden. Midt inni boligområdet, fikk vi komme inn og besøke en familie. Det var tydelig at de var ikke fattige. Kjempestor flatskjerm og alle tenkelige tekniske hjelpemidler. Buddha var på plass. Hver morgen ble han æret av alle i familien og ved spesielle anledninger ofret de mat.

Etter lunch dro vi til antikkgaten. Det meste var nok fake, men det var mye fin kinesisk brukskunst. Vi avsluttet med besøk i et tradisjonelt kinesisk apotek der man finner alt mulig innenfor kinesisk medisin.

Kvelden ble avrundet med et fantastisk kinesisk akrobatikkshow. Vi lurer på hvordan det er mulig. De minste var rundt 7 år og de eldste 18 år. Tipper at det er aldergrensen. For her er man nødt til å være myk. De begynner allerede på akrobatikkskolen når de er 4 år. Jeg tror mange vil velge dette som det største høydepunktet når de skal se tilbake på Kinaturen. Muren var spennende, men dette tok helt av. Kanskje ikke helt rettferdig å stille to så forskjellige ting opp mot hverandre.

Alle på en sykkel.

Mandag: Det er fridag, men allikevel valgte de fleste å bli med oss til Pandaen.

Jeg tror ingen angret på besøket hos pandaene. De ser ut som verdens fredeligste dyr, skikkelige kosebamser. Favorittrett: Bambusgreiner. På neste bilde ser det ut som om den pirker seg i tennene.

Det så ut som pandaene hadde det bra. De kunne gå ut og inn som de ville. Mange reagerte da de så hvordan tigrene og elefantene hadde det. De hadde veldig liten plass i sine bur, det medførte at elefanten  tråkket i sin egen møkk.

Etter dyrehagen dro vi til et slags lokalt shoppingsenter hvor kineserne handler inn varer til butikkene sine. Lurer på om det kan være en slags Cash and Carry. Jeg kaller det Beijings svar på Nille ganger 100. Nesten ingen kunne engelsk, så her måtte vi være kreative i prutingen. Nå begynner koffertene virkelig å bugne. Ja, noen har kjøpt ny håndbagasjekoffert. Her må det pakkes kreativt.

Vi fikk også denne dagen oppleve sandstorm. Himmelen blir gul og menneskene går med munnbind. Været nå er behagelig. Det er rett før hele Beijing eksploderer ut i vår. Om to uker vil de være 20 gr, grønt på bakken og trærne vil stå i full blomst. Vi aner såvidt at det er rett rundt hjørnet. Tipper at temperaturen i dag har nærmet seg 15 gr.

Det er altså ikke 9 millioner, men 10.  De finnes overalt, samtid blir  som bilene overtar mer og mer. Det er snart ikke mulig å komme frem i Beijing. Hver dag registreres det 2000 nye biler. Det skulle bli omtrent 700 000 i året. Så for å spare miljøet har de nå forbud mot bensindrevne scootere og motorsykler. Alt skal være elektrisk. Jeg tror det blir en dråpe i havet i forhold til forrurensningen fra bilene.

Kvelden ble avsluttet med frivillig fellesmiddag i restauranten på toppen av hotellet. Jeg tror alle deltok utenom Martins fra Latvia. Han datet en kinesisk jente fra Silkemarkedet. Utsikten fra restauranten er flott. Man ser lys og bygninger langt ut i horisonten. Restauranten er da bygget slik at den går rundt. I løpet av to timer har man da sett hele byen.

Så var jo kveldens overraskelse bursdagskake. Malene hadde fødselsdag og  kaken kom visstnok fra gamlelandet. Bursdagssangen ble sunget og bursdagsbarnet ble nok litt rørt.

Alt er bra med elevene. Ingen er syke og stemningen er kjempebra. I kveld er innetid kl 01.00.

Litt trist, vi har begynt å pakke.

Hvert gram teller nå. Av med innpakingspapir. Er redd det har blitt for mye shopping. Det er jo så billig. Jeg strever og med vekta. Hvert bad har sin vekt.  SAS tar kr 300 for hvert kilo over 20. Nå pleier SAS å være snille, iallfall i forhold til Lufthansa.

Det er altså blitt tirsdag kveld. Formiddag og ettermiddag har vært fritid. Har en følelse av at en god del havnet på Silkemarkedet igjen. Jeg tok med en god gjeng ut til store shoppingsenter med bare PC, Iphone, kamera etc. Jeg tipper det er minst 5 store shoppingsenter på 10 etasjer hver med bare slike ting. Vi tok faktisk T-bane ut til tross for at det ligger på andre siden av Beijing. Det gikk veldig greit.

Beijing er virkelig en storby. Vår guide mente det bodde 17 millioner her. Byen er en av de mest moderne i verden, samtidig blir kontrastene store til de som ikke følger med i utviklingen.

Kvelden ble avsluttet med noe man absolutt må i Beijing, Peking And. Den tilberedes på en helt spesiell måte. Man gir endene ekstra mye mat før de slaktes. Dermed får anden et ekstra fettlag. Så fyller de luft og vann mellom skinnet og fettlaget. Anden får da i stekingen noe lignende svor som vår ribbe. Og akkurat skinnet er det beste å spise for lokalbefolkningen. Kokken kommer inn til bordet og deler anden opp. Den skal da deles i 108 deler. Ikke spør hvorfor. Ingen kan svare på det. Det er bare sånn. Og slik har det vært fra Ming dynastiet. Kjøttet legges så i små lefser med litt grønt og en god saus. Nydelig smak, samtidig savner jeg litt den europeiske varianten med appelsinsaus.

Dette måltidet var også avskjedsmiddag. Simen, vår elevrådsleder, takket guidene for oppholdet. Jeg tror de fleste er fornøyde og kan tenke seg å komme tilbake.

Torsdag: Vi har kommet hjem. Jeg får meldinger på facebebook: Geir, jeg får ikke sove. Helt normalt. Vi er døgnville og vil nok være det noen dager.

Turen hjem gikk smertefritt. Flott flytur. Ingen forsinkelser. Vi skulle dra fra hotellet kl. 11.00. Jeg kommer aldri til å glemme ansiktet til rektor da han fikk beskjed om at to av jentene var gått til manikyr og skulle ta litt skjønnhetspleie. Da var kl. 11.00. De skulle ta taxi ut til flyplassen. Jeg gjør oppmerksom på at det er en av verdens største flyplasser. For å komme inn på terminal 3, utenlandsavdelingen, er det en del ting man må gjennom.  Bl.a innlevering av visum. Det vil si vi har gruppevisum. Rektor fikk ringt de øyeblikkelig på mobilen der de satt på skjønnhetssalongen og koste seg. Gjett om de fikk fart på seg. Innen 1 minutt skulle de være på plass i bussen. Det vil si de hadde ikke pakket helt ferdig heller. Alt for skjønnheten. Vi hadde heldigvis lagt inn litt ekstra tid. Flyet gikk 15.35. Men da vi var kommet gjennom alt, var det ikke mer enn 50 minutt til flyet skulle gå.

Vi har hatt en flott tur og vi reiseledere er veldig godt fornøyd med våre ungdommer.  Vi satser på etterhvert å komme inn i samme modus som pandaen, men det å være litt døgnvill er som nevnt helt normalt de første dagene.

Vurdert til: av 4 lesere

Tips oss hvis dette innlegget er upassende